Helsekontroll – fisk, skjell og krepsdyr

Helsekontroll skal sannsynleggjere at ein populasjon er fri for bestemte sjukdommar eller sjukdomsframkallande organismar, og er basert på testing og epidemiologiske undersøkingar.

For helsekontroll ved testing må innsendar i god tid på førehand kontakte Veterinærinstiuttet for å gjere detaljert avtale om uttak og innsending, og eventuelt i tillegg om undersøkingsmetodar, resultatrapportering og pris.

Offentlege kontrollprogram      Import-kontroll      Stamfisk-kontroll      Prisar


Offentlege kontrollprogram

Statens dyrehelsetilsyn gjennomfører nasjonale overvakings- og kontrollprogram (OK) for eit utval sjukdomsframkallande organismar, jfr. årleg "Orientering om prøvetaking og annen aktivitet i forbindelse med overvåkings- og kontrollprogrammer i Dyrehelsetilsynet". I 2003 er det

Innsending skal avtalast i kvart tilfelle, og skal elles skje i samsvar med orienteringa frå Dyrehelsetilsynet 

Viktige endringar f.o.m. januar 2003: Prøvar for undersøking for VHSV og IHNV skal sendast til 
Veterinærinstituttet Oslo
Seksjon for virologi og serodiagnostikk
Pb 8156 Dep
0033 OSLO,
som kontaktast på tlf. 23 21 64 13, 23 21 64 03 eller 23 21 64  04, telefaks 23 21 63 01 og e-postadresse  virus@vetinst.no.


Import-kontroll

Det skal opplysast konkret om bakgrunn og kva undersøkingar ein rekvirerer. Kopi av importløyvet skal følgje med. Innsending skal avtalast i kvart tilfelle.

Stamfisk-kontroll 

Undersøkelser i avlspopulasjoner og stamfisk-kontroll ved Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet Oslo utfører forhåndsavtalt stamfisktesting i den grad kapasiteten tillater, som tillegg til vanlig sjukdomsdiagnostikk. For å kunne planlegge og derved utnytte kapasiteten best mulig, må laboratoriet kontaktes i god tid før prøveinnsendelse. Seksjon for virologi og serologi (se adresseliste) kontaktes når det gjelder testing for infeksiøs pankreasnekrose (IPN)-virus. Ellers kontaktes Seksjon for fiskehelse (se adresseliste), inkludert ved mistanke om utbrudd av sjukdommen IPN. Testing blir fakturert i henhold til til prislisten eller etter avtale. Rask og optimal undersøkelse av prøver forutsetter varsling av innsendelser i god tid. Ved innsendelse brukes rekvisisjonsskjema for stamfisk-prøver.

Detaljert prøvetakingsinstruks mm. sendes ut når innsendelse er avtalt.

Aktuelle infeksjonssjukdommer
Det er særlig de vertikalt overførbare sjukdommene IPN og bakteriell nyresjuke (BKD) som det undersøkes spesifikt for. Andre sjukdommer, bl.a. piscirickettsiose, furunkulose, rainbow trout fry syndrome (RTFS - infeksjon med Flavobacterium psychrophilum), kan også være aktuelle for undersøkelse. Eventuell testing for disse må avtales spesielt.

Stamfisk-kontroll er helseovervåking all den tid fisken holdes i fangenskap, inklusive eventuelle enkelt-tester ved stryking! 
Stamfisk-kontrollens målsetning er å dokumentere avlspopulasjonens generelle sjukdomstatus, inklusive sjukdomstilstander der årsak og betydning er ukjent. Dette innebærer en kontinuerlig og systematisk registrering og vurdering av all tilgjengelig informasjon fra feltobservasjoner og resultater fra undersøkelser av fisk. Omfanget av testing for spesifikke infeksjonssjukdommer avhenger av kunnskapene man har om helsetilstanden hos både villfisk og oppdrettsfisk i vassdraget eller fjordsystemet.

Anlegg med faste avlspopulasjoner: Her har man mulighet for (1a) løpende generell sjukdomsdiagnostikk, (1b) utvidet sjukdomsdiagnostikk med testing og (2) testing ved stryking av stamfisk.
I oppdrett anbefales også inspeksjon av søskengrupper ved slaktelinjekontroll med tanke på BKD, slik at problem kan oppdages i god tid. Oppdages problemet først ved stryking kan det bli langt vanskeligere å begrense konsekvensene. 

Anlegg med nylig innfanget villfisk: Her betyr testing ved stryking (pkt. 2) relativt sett mer enn hvor man har faste populasjoner i anlegg.

1a) Løpende generell sjukdomsdiagnostikk 
Den viktigste delen av stamfiskkontrollen er den løpende sjukdomsdiagnostikk hos dødfisk og syk fisk gjennom hele året. Spesielt viktig er undersøkelser for avkreftelse eller bekreftelse av mistanker om meldepliktig eller vertikalt overførbar sjukdom, f.eks. BKD. 

Ved sjukdom sendes prøver til Veterinærinstituttet som angitt under sjukdomsdiagnostikk når assistanse ønskes. Veterinærinstituttet utfører gratis laboratorieundersøkelser når det (1) er begrunnet mistanke om meldepliktige sjukdommer, f.eks. IPN og BKD, eller (2) dersom slik sjukdom påvises uavhengig av mistanke hos innsender. 

1b) Utvidet diagnostikk med testing av syk fisk for smittestoffer av spesiell betydning i avlspopulasjoner (primært vertikalt overførbare smittestoffer) 
Sjukdomsdiagnostikk nevnt under 1a kan utvides ved at man - for sikkerhets skyld og etter avtale – over tid samler opp prøver fra all syk eller nylig selvdød fisk hvor det ikke er begrunnet mistanke om utbrudd av meldepliktige eller vertikalt overførbare sjukdommer. Prøvene sendes senere inn for undersøkelse. Slike prøver gir for de fleste smittsomme sjukdommer den høyest mulige følsomhet på populasjonsovervåkingen. Særlig de siste månedene fram mot kjønnsmodning bør det systematisk tas slike prøver for testing av all mistenkelig syk og selvdød fisk.

Diagnostikken tilpasses denne testingen v.h.a. spesifikke prosedyrer. Med hensyn til BKD kan det f.eks bestå i at man alltid fryser ned ufikserte nyreprøver ved obduksjon, selv om det ikke er funn forenlige med BKD. Når en har samlet opp et passe antall nyreprøver, eller tiden for stryking nærmer seg, gjøres en adekvat laboratorietest for BKD. Veterinærinstituttet kan utføre laboratorie-testingen etter avtale og mot betaling.

2) Testing ved stryking av stamfisk
Særlig der avlsfisken har ukjent sjukdomshistorie, som innfanget villfisk, er testing av hver enkelt fisk m.h.t. de vertikalt overførbare sjukdommer vesentlig. Testing av hver enkelt stamfisk ved stryking er også aktuelt der man må bruke en avlspopulasjon infisert med et uønsket agens, f.eks IPN-virus. Avlsmateriale fra fisk der en kan påvise infeksjonen v.h.a. testen sorteres ut. Ingen tester, inkludert de nyere genteknologiske tester, ser imidlertid ut til å fange opp alle friske smittebærere. Sjukdomsproblemene i neste generasjon avhenger ikke bare av hvor vellykket sorteringen er, men også av hygieniske barrierer mot smittespredning i rognperioden og senere. Videre kan det bety mye om avkommet håndteres slik at det får en maksimal naturlig motstandskraft mot mulig gjenværende infeksjonspress. I tillegg kan vaksiner, kjemoterapi og resistensavl være aktuelle tiltak.

Der en har god historisk sjukdomsoversikt og ikke har funnet de aktuelle sjukdommer etter en intensivert overvåking og sjukdomsdiagnostikk i månedene rett før stryking, er testing av alle normale individer oftest ansett som overflødig. En fortsetter heller den intensiverte populasjonsovervåkingen gjennom strykesesongen og tester kun alle fisk med mistenkelige funn. 

Ved salg, særlig i forbindelse med eksport, kan det komme spesielle kunde- eller myndighets-krav som må tas hensyn til. Det kan dreie seg om et minsteantall fisk i populasjonen som er testet med en spesifikk laboratorietest.

Testingen kan også følges opp ved at man undersøker avkom. Særlig der en har gode muligheter for smitteskiller mellom avkomsgrupper kan utsortering av smittede yngelgrupper være aktuelt. Dette kan f.eks. gjøres m.h.t. IPN under og etter startfôringsperioden. For det er tiden da de første kliniske sjukdomstillfeller viser seg, kanskje i beskjedent omfang. 

Den videre helseovervåking og sjukdomsdiagnostikk føres så videre som beskrevet over fram til den nye generasjonen blir stamfisk. Med andre ord ”stamfiskkontroll” gjennom hele livvssyklus for avlspopulasjonen.

Offentlige krav om testing av stamfisk ved stryking
Statens dyrehelsetilsyn gir retningslinjer for dette. Fylkesveterinæren kan treffe tiltak tilpasset den regionale sjukdomssituasjonen, og kan kontaktes for nærmere informasjon.

til toppen av siden